hits

Nyttårsny...

 

 

Ny og ny fru Blom !  Jeg kan ikke påstå at jeg føler meg så innmari ny og fresh 

selv om 2017 har blitt til 2018. 

Det ble ikke akkurat yndlingsåret mitt dette,

men året da jeg skulle miste den fine Mamma'n min.

 

Når du er to dager i fra å fylle 84, og du har hatt et langt liv uten

vesentlige skader og sykdommer da har du jo levd livet ditt fult ut,

og det er kanskje ingen stor tragedie og få sovne stille og rolig

inn etter et kort sykeleie,

...men du verden så tomt og stille det ble etter henne !!

Oppe hos Pappa kjennes det som om den ene veggen er borte.

Absolutt alt i leiligheten har hennes"signatur" ,

og sånn som hun frydet seg over å endelig ha fått det lettstelt og fint !

 

Det er vemodig at hun kun fikk 8 måneder i den nye leiligheten,

men vi trøster oss med at hun fikk oppleve den gleden det var for henne å flytte dit.

Fikk oppleve fine dager, jul og påske i ny leilighet, men ikke sommeren.

Mamma døde St. Hansnatta, og om man kan si at døden kan være vakker

...så var den faktisk det for henne...hun sov seg rolig over "regnbuebroa"

En helt egen ro fylte rommet hennes i den lyse sommernatta,

og da vi reiste hjem fra sykehuset tidlig på morgenkvisten

bugnet alle grøftekantene av markblomster...det var magisk og forferdelig på samme tid,

og det fantes ingen tvil om at markblomster måtte fylle kirken i begravelsen hennes.

 

 

 

Dere som kjenner meg vet at jeg kjempet en innbitt kamp

for at Mamma skulle få sin yndlingsmusikk spilt fra CD i kirken, men et menighetsråd,

samt en meget vrangvillig organist satte en stopper for det.

Saken ble derimot tatt helt til Biskopen og i Dagsnytt 18, men ingen løsning ble det.

  Dermed måtte vi leie en sanger til å fremføre sangene i kirken,

og det ble så vellykket takket være Petter Simonsens fabelaktige stemme,

og varme, unike person. Han reddet dagen for oss rett og slett.

 

Et drøyt halvår har gått, og nummenheten jeg følte på siden begravelsen

begynner å slippe taket så smått.

Det gjør godt å kunne gråte. Godt å kunne glede seg over alle fine minner som jeg har.

 

Godt gjør det også å se hvordan Pappa klarer seg så fint.

Han sørger, og er ensom så klart,

men han disker da opp med både lapskaus og vafler når vi kommer på besøk.

Laget fra bunnen må vite !

 

Vi tar vare på han, Mamma...han klarer seg så bra ...

og du vet, nå kan han jo se så mye fotball og boksing han bare vil på TV ! 

 

 

Jula 2017 ble en fin jul, en varm jul, og en jul fylt med nær familie, og gode venner.

Jeg er så utrolig heldig som er velsignet

med så mange gode venner !! Dere er den største rikdommen i livet mitt !!

 

2018 blir nok et utfordrende år på mange områder.

Ikke minst helsemessig for oss begge to her i bestemorhuset,

men vi gir på ingen måte opp.

Det gjelder å gjøre det beste ut av det livet man har her og nå.

Plutselig kan det være bråstopp. 

 

Akkurat nå har vi januar med sine rosa, magiske solnedganger.

Så kommer februar og den aller første lille Meise-stemmen prøver seg  ute i Lønna på tunet.

Så er det mars, og påske, og så mine venner...er det vår !

Dit går det fort ...for jeg har alt sett potter med Perleblomster og Tulipaner på Hageland,

og jeg gleder meg sånn !!

 

Godt år til dere som leser !

 

Nannahklem !

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Nannah......

Nannah......

57, Sørum

Hei, jeg heter Hanne (Nannah) Jeg dikter og lager musetegnet datagrafikk. Velkommen inn i min verden. I 2013 kom min første diktsamling "Jordoppgang" ut. Jeg har hatt flere separatutstillinger blant annet på Stasjonsgalleriet, på Valstad, og Bankgården legekontor. Diktkvelder sammen med musiker Laara Stinnerbom, og jeg har deltatt på mange fellesutstillinger... blant annet 2 ganger på Romeriksutstillingen... som er en juryert utstilling ...med mine "musebilder" og fotokunst.

Kategorier

Arkiv